"POSTHUMANISME"
Oppdatert: 6. mai 2022
Hva er posthumanisme?
Haico Nitzsche, Irene Nordli, Marita Solberg og Anita Hanch-Hansen er kunstnerne som gjennom deres opphold på WH AiR er invitert til å utforske flere ulike vinkler av temaet.
Hedvig Winge og Jørgen Haarstad tar også del i utstillingen i sammenheng med åpningshelgen på Wergelandshaugen.
Haico Nitzsche ble utdannet etter gammel Handverks prisipper som fører til at man blir Mester etter 5 år. I 1964 jobbet han hos Prof. Stig Lindberg i Sverige på Gustavsberg. De sendte han til India for å bygge opp Keramikk avdelingen på
National Design Institute of India (NDI). Etter 2 år kom Nitzsche tilbake til
Gustavsberg, og flyttet til Søholm Keramikk på Bonholm. I 1980 traff han Gro
Skåltveit, de flyttet sammen og hadde eget verksted. De bodde og jobbet der frem til
1990, da de flyttet til Drøbak i Norge. I disse årene hadde de utallige utstillinger i Tyskland, Holland, Danmark, Sverige og Norge. Siden ble Nitzsche professor på Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) i 1994, hvor han jobbet i 20 år før han ble pensjonert.
Haico har i rollen som kurator på Wergelandshaugen, under residensoppholdet «Posthumanisme», lest, fortalt og dokumentert. Han har undersøkt «Humanisme», hvor ordet og praksisen først ble tatt i bruk, og stilt spørsmål til tema
«Posthumanisme». Tema har blitt diskutert rundt middagsbordet til kunstnerne når de har spist sammen, og i atelierene når de har jobbet.
Utstillingen tar utgangspunkt i både posthumanisme og Wergelandshaugen stedsspesifikt, da utstillingen også er en del av åpningsarrangementet til stedet. Kunstnerne i residens har sammen med kunstnerne Hedvig Winge og Jørgen Haarstad, som ikke har vært i residenset, jobbet mot utstillingen som viser både keramiske arbeider, installasjoner, keramisk lydverk og performance. Kurateringen har blitt gjort i et samarbeid mellom kurator og kunstnere.
«Elefanten i rommet og beholdere for det ukjente»
I en posthumanistisk verden så er ikke lengre mennesket på toppen av hierarkiet, men likestilt med alle andre levende vesner. Vi tenker på oss selv som sammenfiltret med dem og at vi er avhengig av hverandre. Vi tenker på nytt om hvordan vi verdsetter andre vesner og organismer og gjør noe med den enorme miljøkrisen vi befinner oss i.
Jeg er valgt ut til å være med på denne åpnings resisdencen under tema «Posthumanisme» fordi mitt kunstprosjekt kan relateres til denne filosofien. Kanskje er det også fordi mitt materiale er leire, som er fra jorda vi bor på, og mine kunnskaper og undersøkelser i dette materiale oppleves som relevant. Uten å ha tenkt meg om, så sa jeg en gang at jeg betrakter leire som en venn. Jeg ble litt flau av den banale uttalelsen som jeg kom med, men kanskje er det sant. Jeg jobber med dette materiale og jeg er fortrolig med det. Jeg undersøker leirens ulike kvaliteter og hvordan leiren endrer seg, tørker og sprekker gjennom de ulike stadiene og i brennings prosessen der leire blir til keramikk. Jeg tenker med hendene, og leiren kan være som en forlengelse av min kropp.
Keramikk er knusbart, men også bestandig. Keramikk forteller oss historie. Her på
Wergelandshaugen finner vi tegl fra lokale teglverk. Jeg tar med meg historien til materialet inn i mine arbeider og lager mine egne variasjoner av den.
På Wergelandshaugen ble jeg begeistret over transformasjonen fra ett forlatt sorenskriver hus, et hus som ikke hadde blitt tatt vare på og til det som det nå har blitt. Den store restaureringen for å gjøre det brukelig og for til å finne tilbake til det historiske vakre huset er et kunstprosjekt i seg selv. Vi får generøst lov til å ta en del av det. Wergelandshaugen har igjen blitt et levende sted der kunst, folk og mat møtes i vakre historiske omgivelser. Stedet har også ny arkitektur, en kunstlåve som er et studio og fire kunstnerboliger der vi kunstnere kan bo og arbeide, og hvor vi kan være i et felleskap.
Under dette korte oppholdet på tre uker vil jeg lage arbeider som jeg ønsker å vise i den historiske delen av Wergelandshaugen. Jeg lager en serie med elefanter i porselen og beholdere/krukker som kan stå i ulike rom og virke med og mot det historiske interiøret som disse arbeidene vil befinner seg i.
Serien med elefanter er støpt i porselen og er bearbeidet, manipulert og har endret form fra den opprinnelige støpeformen. Porselens elefantene er allikevel fremdeles gjenkjennelige som elefanter.
Beholderen er bygget opp av fragmenter av presset leire mot et stykke utskåret tre som jeg har funnet i en bruktbutikk. Jeg overdriver ornamentene, og lar det organiske ta overhånd. Jeg tilfører beholderen bevegelse og rytme og forsøker å lage arbeider som du kjenner i kroppen når du ser dem.
BIO (NO)
Irene Nordli (f.1967, Oslo) bor og arbeider i Oslo og Heestrand i Sverige. Hun er utdannet ved
Kunsthøgskolen i Bergen (1995) og har vært professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, avd. Kunst og
Håndverk til 2019. Nordli har hatt en rekke separatutstillinger ved institusjoner som
Kunstnerforbundet, Ram Galleri, Galleri Format, Lillehammer Kunstmuseum og Akershus
Kunstsenter. Nordli har også deltatt i en rekke gruppeutstillinger i inn og utland. I tillegg har
Nordli gjort mange ulike Kunst i Offentlig Rom prosjekter som Don’t be a Stranger, Asker Kulturhus og Månelyst, Halden Fengsel (KORO). Arbeidene hennes er kjøpt inn til en rekke samlinger og museer.
I 2017 mottok hun Kunsthåndverksprisen BBK.
//
BIO (ENG)
Irene Nordli (born on the 23rd of December, 1967) is a Norwegian visual artist and sculptor living and working in Oslo and in Heestrand, Sweden. Irene Nordli works with ceramic sculptures and larger scale works where she among other themes works with animal and human hybrids in various degrees of abstraction. She has had a number of solo exhibitions and has been part of a large number of group exhibitions both in Norway and internationally. She has also been commissioned to produce a number of public works in Norway - in Asker, Lillestrøm, Halden prison and Bodø amongst others. Irene Nordli graduated from Bergen Academy of Art and Design in 1996 and currently teaches at the Art and craft department at the Oslo National Academy of the Arts in Oslo.
She was awarded a Norwegian Government Grant for Artists in 2010.
Jeg arbeider med keramikk som materiale, og tematisk undersøker jeg sykliske endringsprosesser forbundet med vekst, transformasjon og forfall. I mitt kunstnerskap er jeg opptatt av leiras historie og referanserammer. Leira er en del av jordens masser og vært med på̊ å danne opphav til alt liv. Vi lever i, og er naturen. Ingenting av det vi omgir oss med, eller vi er konstante, men alt er i en konstant bevegelse som igjen er avhengig av tid. Og denne gjensidige avhengigheten av tid og bevegelse, sammenføyes direkte i naturen. Naturen har stor påvirkningskraft i mine objekter, og i arbeidsprosessen benytter jeg meg av naturens avfalls ressurser som eksempelvis kvister, bark, mose, sand og skjell i kombinasjon med ulike leirtyper. De keramiske objektene modelleres sammen med disse organiske materialene, og avgir farge eller setter strukturelle spor i brenninger. I denne prosessen undersøker jeg kvalitetene som oppstår; skjørhet, tetthet, farge og styrke. De keramiske arbeidene blir aldri ferdige, da jeg hele tiden resirkulerer objektene ved å brenne, modellere og brenne om igjen det samme objekt. På̊ denne måten er arbeidsprosess og tematikk forbundet. Jeg skaper nye arbeider ved å omdanne tidligere erfaringer til nye objekter.
Naturens sårbarhet og styrke inspirerer meg, og jeg trekker paralleller materialets egenskaper. Leira gjennomgår ulike stadier som rå og ubrent, til tørr, høyt brent, uglasert og glasert. Hvert stadium har sine egne kvaliteter og særtrekk. Fra det skjøre til det nesten uknuselige.
BIO
Anita Lykke Hanch-Hansen (f. 1971 i Sarpsborg) bor og har sitt virke i Norge og Italia. Hun tok sin master i Medium og Materialbasert kunst ved
Kunsthøgskolen i Oslo i 2015, og har både under og etter sin utdannelse mottatt en rekke stipender, deriblant Statens 3 årige arbeidsstipend. Hun har deltatt på flere utstillinger i inn og utland, og hennes arbeider har blitt kjøpt inn av flere samlere, Nordenfjeldske Kunstindustri Museum i Trondheim og Fredrikstad kommune.
Marita Isobel Solberg (f. Tromsø 1977)
Oppvokst i Manndalen / Olmmáivággi / Olmavankka, Kåfjord / Gaivuotna / Kaivouno, Nord-Troms, basert i Tromsø / Romssas.
Marita er en visuell og performativ kunstner og musiker, som gjennom oppveksten har vært omgitt av meningsbærende materialer og objekter nært knyttet til natur, håndverk og sesongbasert arbeid. Møter med folk, stemmer, språk og dialekter har en stor spennvidde da regionen huser både samisk, svensk, kvensk og norsk kultur. Gjennom Riddu Riđđu Festivalen kom «hele verden» tidlig i hennes nære krets, og hun har også reist mye rundt i verden, og i møte med steder, elementer og folk dannes nye tanker og erfaringer. Denne bakgrunnen er viktige elementer i det materielle og immaterielle arkivet hun benytter i hennes kunstneriske utfoldelse.
Mellom 1997-99 studerte hun ved Nordland Kunst og- Filmskole i Lofoten, videre til Kunsthøgskolen i Oslo hvor hun etter endt master hovedsakelig har vært på reisefot med sine kunstprosjekter, -i Norge og nordområdene samt i store deler av verden. Her kan nevnes The Watermill Center i NY, Venice International Performance Art
Festival, The Ephemeral Arts Connection i Sicilia og Norge, Korundi i Rovaniemi,
Finland, TTT i Mexico, KAI Art Center i Talllinn, Art Basel i Miami, Veneziabiennalen, The Performance Studio i London, UK, Art & Life Institute i Kingston, New York, SCCP i Japan og The Arctic Hideaway i Fleinvær.
Solberg har base på atelierfellesskapet i Troms Fylkeskultursenter, men har også studio i Folkstone, UK og arbeider i perioder i New York. I de seneste år har hun fått flere oppdrag i landsdelen: Barents Spektakel (2019, 2022), Festspillene i NordNorge (2018, 2022), direktør/performancekunstner for Sámi Dáiddamusea (2017) ved Nordnorsk Kunstmuseum og solutstilling og konsert i Bodø Kunstforening under Musikkfestuka (2020). Denne sommeren og høsten venter Festspillene i Nord-Norge, Nordic Art Week i Estland, utstilling på Kunstnerforbundet i Oslo og Aparte Festivalen 2022.
Marita har i perioder vært veileder og lærer i Kulturskolen i Kåfjord, Kunstskolen i Tromsø og ved Kunstakademiet i Tromsø. Fellesnevnere for prosjektene hennes er intensjonen om å utfordre publikum - og seg selv, å prøve å nå inn til det innerste og skape vibrasjoner.
"Å nærme meg et større samarbeid og tilhørighet med alt det som er i og rundt oss, også hverandre, som en likeverdig del av naturen og ikke over. Jeg søker å balansere og skape større harmoni i det indre og det ytre,- med alt. Som en som hjelper, inspirert av gamle ideer om sjamanen eller noaiden, gjennom form, uttrykk og tilstedeværelse med og i, vil jeg gjennom kunstens vesen skape undring, magi og sanselige opplevelser, vibrasjoner som trigger, og forsøke å bære publikum med til kjente og ukjente steder og verdener."
BIO (NO)
Jeg er kunstner, musiker (slagverk) og komponist. Jeg har en bakgrunn innen musikkbransjen, hvor jeg satset seriøst på en musikerkarriere i 20 år. Det påvirker meg i mitt kunstneriske virke. De siste 10 år har mine prosjekter omhandlet eksperimentering, primært med keramikk som audiovisuelt materiale, dvs. til produksjon av lydobjekter, visuelle former, som materiale til bruk i installasjoner og til performance. Jeg bruker porselensrestavfall og feilproduksjon fra Norsk Teknisk Porselen i Fredrikstad, støper og modellerer. Jeg jakter etter særegenhet i materialet, i hvert enkelt objekt, lydmessig som visuelt til mine installasjoner.
Rockemusikk er vulgær romantikk, påstår Robert Pattison. Til tross for at min kunstneriske praksis deler spontaniteten og overskridelsen fra rock n roll, må jeg nødvendigvis også ta høyde for keramikkens skjøre karakter, og det er i denne delvis improviserte dialogen at arbeidene mine blir til. Gjennom eksperimentering med det keramiske materialet oppnår jeg en abstraksjon, som unnviker gitte betydninger. Det åpner heller opp for en mer umiddelbar og fysisk erfaring. Jeg har en lidenskap for å utrykke meg igjennom improvisasjon, det ukontrollerte og eksperimentelle.
//
BIO (ENG)
My main work is done at Norwegian Technical Porcelain (NTP) in Fredrikstad., Norway.
NTP produces high voltage insulators. I've been working there with my ceramic work since 2013. I explore and experiment with NTP's misproduction and waste material. The goal and vision of the next production is to develop my expression within NTP's tight framework of already completed porcelain elements. To develop the visual (use of given form/glaze), sound, performance, choreography and cinematographic performance. The ceramic installations usualy develop and changes form and pattern by having several performances in an exhibition period. I am an artist, musician, drummer and composer. I have a background from the comercial music industry wich I was a part of for 20 years. It affects me in my work with ceramics. Energetic pumping rock´n roll is my daily engine and is closest to the heart. I also like jazz, pop, metal, classical and contemporary music. To me, music is a must to produce my art. No music, no work. My MA project at the Oslo National Academy of The Arts was focused on experimentation, primarily with ceramics as audiovisual material, ie for the production of audio objects, visual shapes, as material for use in installations and for performance. I'm looking for particularity and potential in the material, in each object. For sound production, site-specific mobility, performance and visual expression. There is a huge sound potential in ceramics and especially porcelain. I was completely put out and fired up when this occurred to me about 4 years ago. Humans can not hear below 20 Hz. My sound works have a range from 9 Hz to 17,000 Hz, which makes it not just a hearing experience, but also a physical experience. My passion for music is more than drums, percussion and rock'n'roll. To me there is also a "visual" form of speech in sound and music. I'm interested in how audio and music can affect our state of mind. The experience of what is calming, hard, energetic or noisy is of course individual. The fascination of getting sound out of objects around me arose early. I have been hitting/drumming on all imaginable objects from early age and discovered the peculiarities and distinctiveness of various objects. I still do that. With my experience it has led the mind to how you can get
”pictures” in your head of what sound is. When I am working with contemporary music, I experience sound like materiality, color and shape. Using visual and tactile terms makes it easier to understand a description of what you hear and feel. To me shape and color comes quickly in place when I listen. The sound becomes a bit more defined and less abstract to me. Sound can be experienced as tactile, angular, round, oval, pointed, sharp, soft, velvety, dry, wet, yellow, red, black, blue, rhythmic, rhythmic abstract form, rhythmic figurative form, or internal volume. The silent parts in a sound work adds dynamics and is is colored and shaped by what you just heard. I strive to be totally focused on listening to the entire spectrum of a soundtrack. This affects me throughout my production. I improvise and listen at the same time with audio objects, often interrupted by my inner voice that I am trying to suppress. I am looking at my audio productions as sound collages, floating form and soundscapes. After finishing the Master in 2015, I have continued to work in the field of ceramic sound production, installation and performance.