HILDE ROGNSKOG
Bli bedre kjent med Hilde på hennes hjemmeside.
HILDE ROGNSKOG
Hilde Rognskog (f 1966) er billedkunstner, gallerieier og skribent. I de senere årene har hun arbeidet i Eidsvoll hvor hun driver WI Galleri - atelier og Solar forlag. Hun har skrevet kronikker og innspill om politisk kunst og arbeider med poesi på fritiden. Som billedkunstner arbeider hun hovedsakelig med installasjon og politisk kunst og har stilt ut en rekke steder både nasjonalt og internasjonalt. Hilde Rognskog har vært nestleder og styreleder i Norske Billedkunstnere i perioden 2007 – 2013 og har vært daglig leder for Institutt for Romkunst (2000-2004). Hun er utdannet ved Ålesund Ingeniørhøyskole (1984-1987), Interiør og Møbeldesign kunsthøyskolen i Bergen (1990-1992) og Statens Kunstakademi i Oslo (1992-1996).
MAY YOU LIVE IN INTERESTING TIMES
Tittel: «May you live in interesting times»
Materialer: Sand, Strie,tau, taljer, trinser, vinsj, tre.
Årstall: 2017
Størrelse: Variabel
«Dette er ikke et kinetisk arbeid plassert inne i et galleri, men et arbeid som transformerer
rommet til en fabrikk for spenninger og bevegelse.» (Fra pressemeldingen)
En installasjon som i praksis viser læresetningen arbeid=kraft x strekning eller A=F x s. Med
taljer økes kraftoverføringen slik at det er mulig å gjøre større løft. Da spiller det ingen rolle
at man trenger et lengere tau for å trekke inn eller løfte opp. Installasjonen viser sekker med
sand som løftes, dras og henger i gallerirommet. Hver sekk er i seg selv knyttet stramt
sammen ved hjelp av knyteteknikken Shibari, som ligner det vi i dag kaller Bondage. Shibari
ble brukt av japanere i krig, og er en knyteteknikk utviklet å holde krigsfanger fanget på åpen
mark. I denne sammenhengen gjør teknikken at sekkene blir stabile, på tross av at de
inneholder noe så flyktig som sand. På grunn av knyteteknikken vil sekkene fremstå som
både menneskelige og fremmede på en gang og kan oppleve som Unchanny Wally.
Vi alle har vel i større eller mindre grad vært lammet og nummen av siste halvårs hendelser
som Brexit og nyvalg av Amerikansk president. Vi leser og ruller oss nedover meter på
metervis med facebook- og nettavis-sider etter siste nyheter og analyser angående Trump,
og vi blir nummen, bekymret og kanskje redd? Jeg selv opplever at virkeligheten blir litt
virkeligere og viktigere, og har tatt meg selv i å si, at vi lever i interessante tider. Derfor også
tittelen i dette prosjektet: May you live in interesting times. Denne er hentet fra det som
hevdes å være et kinesisk visdomsord, og som i sin opprinnelse er ment å fremføres som en
forbannelse.
SAFE
Tittel: «Safe»
Teknikk: Skulptur
Materiale: Papp, lim.
Årstall: 2018
Størrelse: 30x30x30 cm
Dette er en liten del av et større prosjekt, hvor jeg fyller et galleri med gjenstander som er laget for å tåle sterk motstand, skal være beskyttende eller fylle et sikkerhetsbehov, men som er konstruert i papp. I dette tilfellet har jeg laget en safe som helt klart er en safe og som ser ut som en safe, men ved bruk av papp som materiale, mangler de vesentligste egenskapene som gjør den til det den skal være, en sikker safe. Papp som materiale er interessant fordi det i visse tilfeller er et svært sårbart materiale som ikke tåler, fukt, vann, tyngde eller spisse gjenstander. På tross av dette er det det materialet som vi i dag bruker for å flytte gjenstander, sende pakker eller «gjemme vekk» alt overflødig på loft og i kjeller. Et materiale som er laget for å «beskytte», men er avhengig av en spesifikk type infrastruktur; tørt, varmt og stablet med liten ytre påvirkning. Her trekker jeg også veksler på «Potemkinkulisse» som er en myte om fyrsten Potemkin som bygde opp kulisser av fasader uten bakgrunn langs de øde breddene av Dnepr, og som skulle gi et inntrykk av større velstand og utvikling enn hva det virkelig var. Fenomenet er også kjent under 2. Verdenskrig hvor man bygde opp falske tanks og baser for krig som skulle vise til store troppeforflytninger. Dette for å forvirre tyskerne.
Arbeidet med skulpturer av papp har jeg betegnet som et pappspråk, et språk som tilsynelatende høres fint ut, men ved nærmere ettersyn, ikke er bestandig, hvis det utsettes for kritisk sans, eller etterprøves. Altså, tilfeller hvor selve verdien forsvinner fordi noe vesentlig mangler. For eksempel politikere som sier de vil skape intensiver for vekst, men som fører til økende forskjeller. Eller at senkede lønninger blir forkledt som intensiver for å få flere i arbeid, og at begrensede rettigheter for fagforeninger og arbeiderkamp, blir forkledt som intensiver til frihet og konkurranse. For meg blir dette arbeidet også et blide på vår tid i forhold til politikk og polarisering. For eksempel er det blir sagt at Trumps velgere så på hans språklige utbrudd som følelser, hvor de ignorerte det han sa og tok politikken på alvor. Hans motstandere derimot, tok ham på ordet og ignorerte politikken. Hvis pappen er språket og formålet med en safe er politikken (så å si substansen) mener jeg at vi står ovenfor et større samfunnsproblem. «Make America great again» er pappspråk fordi forestillingen om at Amerika har hatt en storhetstid som nå er borte, er en falsk forestilling og idealisering av fortiden. En fremtid bygd på urealistiske forestillinger om fortiden, er et sårbart byggverk.