HILDE ROGNSKOG
Bli bedre kjent med Hilde på hennes hjemmeside.
HILDE ROGNSKOG
Hilde Rognskog (f 1966) er billedkunstner, gallerieier og skribent. I de senere årene har hun arbeidet i Eidsvoll hvor hun driver WI Galleri - atelier og Solar forlag. Hun har skrevet kronikker og innspill om politisk kunst og arbeider med poesi på fritiden. Som billedkunstner arbeider hun hovedsakelig med installasjon og politisk kunst og har stilt ut en rekke steder både nasjonalt og internasjonalt. Hilde Rognskog har vært nestleder og styreleder i Norske Billedkunstnere i perioden 2007 – 2013 og har vært daglig leder for Institutt for Romkunst (2000-2004). Hun er utdannet ved Ålesund Ingeniørhøyskole (1984-1987), Interiør og Møbeldesign kunsthøyskolen i Bergen (1990-1992) og Statens Kunstakademi i Oslo (1992-1996).
SAFE
Tittel: «Safe»
Teknikk: Skulptur
Materiale: Papp, lim.
Årstall: 2018
Størrelse: 30x30x30 cm
Dette er en liten del av et større prosjekt, hvor jeg fyller et galleri med gjenstander som er laget for å tåle sterk motstand, skal være beskyttende eller fylle et sikkerhetsbehov, men som er konstruert i papp. I dette tilfellet har jeg laget en safe som helt klart er en safe og som ser ut som en safe, men ved bruk av papp som materiale, mangler de vesentligste egenskapene som gjør den til det den skal være, en sikker safe. Papp som materiale er interessant fordi det i visse tilfeller er et svært sårbart materiale som ikke tåler, fukt, vann, tyngde eller spisse gjenstander. På tross av dette er det det materialet som vi i dag bruker for å flytte gjenstander, sende pakker eller «gjemme vekk» alt overflødig på loft og i kjeller. Et materiale som er laget for å «beskytte», men er avhengig av en spesifikk type infrastruktur; tørt, varmt og stablet med liten ytre påvirkning. Her trekker jeg også veksler på «Potemkinkulisse» som er en myte om fyrsten Potemkin som bygde opp kulisser av fasader uten bakgrunn langs de øde breddene av Dnepr, og som skulle gi et inntrykk av større velstand og utvikling enn hva det virkelig var. Fenomenet er også kjent under 2. Verdenskrig hvor man bygde opp falske tanks og baser for krig som skulle vise til store troppeforflytninger. Dette for å forvirre tyskerne.
Arbeidet med skulpturer av papp har jeg betegnet som et pappspråk, et språk som tilsynelatende høres fint ut, men ved nærmere ettersyn, ikke er bestandig, hvis det utsettes for kritisk sans, eller etterprøves. Altså, tilfeller hvor selve verdien forsvinner fordi noe vesentlig mangler. For eksempel politikere som sier de vil skape intensiver for vekst, men som fører til økende forskjeller. Eller at senkede lønninger blir forkledt som intensiver for å få flere i arbeid, og at begrensede rettigheter for fagforeninger og arbeiderkamp, blir forkledt som intensiver til frihet og konkurranse. For meg blir dette arbeidet også et blide på vår tid i forhold til politikk og polarisering. For eksempel er det blir sagt at Trumps velgere så på hans språklige utbrudd som følelser, hvor de ignorerte det han sa og tok politikken på alvor. Hans motstandere derimot, tok ham på ordet og ignorerte politikken. Hvis pappen er språket og formålet med en safe er politikken (så å si substansen) mener jeg at vi står ovenfor et større samfunnsproblem. «Make America great again» er pappspråk fordi forestillingen om at Amerika har hatt en storhetstid som nå er borte, er en falsk forestilling og idealisering av fortiden. En fremtid bygd på urealistiske forestillinger om fortiden, er et sårbart byggverk.